Fineboken.

Fineboken startet jeg i 2010. Jeg startet den for å kunne huske på alle de fine tingene du skrev til meg, alt det fine du sa. Jeg startet den for å kunne bla opp i den når dagene ikke var like lyserosa som ellers, for å kunne smile litt og for å kunne la hjertet hoppe litt ekstra. Med tiden har den vokst, og blitt til en bok jeg har blitt varsom med å skrive i, fordi jeg er redd for å fylle den ut med de feile tingene, noe som egentlig er helt latterlig, i og med at det alltids vil være mulig å kjøpe flere bøker. Tenk det- mange finebøker. Takk for at du inspirerte meg til å gjøre en av de fineste tingene jeg noensinne har gjort for meg selv. Takk for at du er det mennesket som alltid vet hva som får meg til å smile, og som helst skulle sett at jeg ikke gjorde noe annet enn å akkurat smile. Takk for at du er du. Du er mer betydningsfull enn det noen ord i noen finebok noensinne kunne beskrevet.

Og ja- jeg vil gjerne være superhelten din, om spørsmålet fortsatt er åpent.