I morgen skjer det, på en måte. Jeg er litt usikker på hvorfor jeg har ventet på den dagen så lenge, for på mange måter er det jo ingenting forferdelig spesielt med den, der skjer jo ikke noe stort og uventet og fantastisk, men jeg gleder meg likevel, og har gjort det lenge. Ett år som kjærester. Ett år siden vi drakk en magnumflaske med vin i den hvite sofaen i Sandviken og så på TV. Ett år siden vi fant ut at, jo, det er sånn det skal være, det er nesten sånn det må være. Vi kan ikke bare gå rundt og late som ingenting når det faktisk føles som om vi hører sammen, litt som to legoklosser.
Den siste tiden har det kanskje vært litt duplo innimellom all legoen, til tider også litt playmo, men sånt skjer. Sånt skjer med de beste. Vi fikser det. Vi ordner opp og rydder bort duploen og playmoen, finner frem legoklossene våre og bygger videre på det store tårnet vi har jobbet med. I ett år.
Vi har ikke gitt opp, og du vil ikke tro hvor glad jeg er for det. Jeg sitter i sofaen med te og lungebetennelse nå, men jeg skal ærlig innrømme at jeg aldri har vært lykkeligere. Jeg har aldri følt meg bedre. Dette kan naturligvis være relatert til at huset er ryddig og rent også, men det er klart at situasjonen oss i mellom har en del å si på det. Herlighet, tenk- ett år! Ett helt år! 365 dager, tre bursdager, to flyttinger og en operasjon senere- her er vi. Vi holder hverandre fortsatt i hendene når vi går på gaten, vi kysser fortsatt i offentlighet, og vi bruker fortsatt hele dager i sengen, i hverandres armkrok mens vi ser på en eller annen serie. Vi lager fortsatt mat sammen, jeg tegner fortsatt tegninger av oss, og vi fniser fortsatt hver gang du promper. Ett år senere.
Jeg vet ikke om jeg er overrasket eller rett og slett bare glad, men jeg føler om ikke annet at dette er helt riktig. Der er få ganger i livet hvor jeg føler at noe er rett, men du og jeg- vi er det. Vi er helt rett. Og det må bare være sånn. Det skal bare være sånn. Vi blir som en enhet, men likevel, fordi vi er så flinke til å gjøre ting separat, er vi to mennesker, veldig forskjellige og samtidig veldig like. Og jeg liker det. Jeg liker det veldig godt, og jeg tenker å fortsette og jobbe for at det skal gå i den riktige retningen. Jeg vil så gjerne se hvordan dette utvikler seg.
Til i morgen (siden jeg sikkert ikke kommer til å orke å skrive noe i denne bloggen da, eller klarer å tenke på det i det hele tatt), gratulerer så mye med ettårsdagen, min enestående og vakre kjæreste! Gratulerer med ett år med smil, med glede, med latter, tårer og kyss. Gratulerer med ett år med kjærlige blikk, med myke klemmer og med fnising mens man kysser. Du er det beste jeg vet om i hele verden.
Og- gratulerer med ett år med monogam sex! (Ja, jeg MÅTTE hive inn noe humoristisk her, knis!)
Post a Comment