Hei?

Royal Philharmonic Orchestra – Glasgow Love Theme (From "Love Actually")

Du? Du fine med to tåre-føflekker under det venstre øyet.
Du som har et lite arr i pannen, er du der? Du som har hår på føttene som har et mellomrom før det plutselig dukker opp igjen på tærne?

Du? Du som har hår på magen som gjør en liten sving til den ene siden ved navlen?
Du som en gang i blant får tårer i øynene av The Cinematic Orchestra?

Er du der?

Husker du den gangen i Sandviken, da de nettopp hadde fått Bountyis og vi gikk ned der slik at du kunne kjøpe det?
Husker du den gangen vi satt på Jacob Aal og jeg viste deg Aliensko? På bursdagen din i fjor?

Husker du alle de kalde fredagsmorgenene der du møtte meg i døren i en hvit t-skjorte og grønn boxershorts og tok meg med deg opp på rommet ditt, i mørket, og holdt rundt meg, og pakket beina mine inn i dine, fordi de var kalde?

Husker du den kvelden du hadde håret bakover i stram sleik, med cowboyskjorte og frakk, og vi satt på Finnegans og drakk Irish Coffee og Guinness og lo?

Er du der? Du, du som har et høyre øyenbryn som har litt mer hår i seg enn det venstre?
Du som har en øreflipp som er skåret på skrått, og en som er skåret på tvers?

Husker du den kvelden vi begge hadde det kjipt, og jeg løp ned trappen, i regnet, og hoppet i dammer, barføtt, til jeg var våt på buksen? Eller da jeg kom inn igjen og tok av meg buksen og danset rundt i leiligheten i bare truse og tank top til Queen og du lo av meg?

Eller da jeg hadde vært med dere på øving, og møtte deg hjemme hos meg med kjempebløt sjokoladekake, semulegrynsgrøt og satt naken på kjøkkenbenken og slikket sjokoladerøre ut av en bolle?

Husker du den gangen du var syk i fjor, og sov på sofaen i stuen i Sandviken, og jeg ryddet hele rommet ditt? Eller når du passet på meg her hjemme fordi jeg nettopp hadde operert?

Husker du den lørdagen der vi begge også hadde det kjipt, og jeg spanderte frokost på oss på Godt Brød, og vi spiste på takterrassen, og der sto en hest nedenfor? Husker du det?

Husker du at vi kunne ligge i timesvis om kvelden i samme seng og bare prate?

Eller at du ringte meg fra julebordet med Noroff og var helt fra deg, fordi du ikke visste om det var dette du ville eller ikke, og jeg pratet rolig med deg? Husker du at du ringte meg opp igjen senere og fortalte at det var dette du ville?

Husker du den gangen jeg var i ferd med å gi opp, og du tok første buss ut hit, og plukket med deg en blomst på veien? Den blomsten som jeg nå har i fineboken min?

Husker du den gangen vi begge tok på oss den store joggebuksen din, og stilte oss foran speilet og så morsomme ut?

Husker du nyforelskelsen? Husker du det bittelille som kilte i magen, og såvidt bak ribbeina? Kjenner du en gang i blandt enda den lille følelsen, de florlette sommerfuglvingene som fortvilt prøver å kjempe seg fri fra brystet ditt? Husker du hvor betryggende det var å kunne holde rundt hverandre da, og vite at så lenge man hadde hverandre var alt bra?

Husker du følelsen av første gang vi kysset?

Jeg gjør. Jeg husker sånt. Jeg har sommerfugler i magen enda. Jeg sukker fortsatt med et smil når jeg tenker på det. Jeg smiler fortsatt når jeg legger meg og tanken på deg ikke vil forsvinne fra hodet mitt. Jeg har fortsatt sanger som minner meg om å sitte på bussen opp til deg en tidlig fredagsmorgen. Jeg husker fortsatt følelsen av å sitte på sengekanten og se på deg, halvveis i skjul, mens du fønet håret. Jeg husker fortsatt følelsen av å kunne krype helt inntil deg, helt, tett inntil, bare for å varme meg. Jeg husker fortsatt den gangen jeg lå på soveromsgulvet ditt og stirret i taket ditt mens jeg hørte på Björk, uten å ane noe om at du samtidig lå og stirret på meg.

Jeg husker det som om det var i går, og jeg gjemmer på det. Jeg trenger ikke å skrive det ned, jeg trenger ikke å fotografere alle de øyeblikkene. Jeg husker dem. De betyr så mye for meg.
Jeg er så glad jeg har delt alle de øyeblikkene med deg.