The Pogues Featuring Kirsty MacColl – Fairytale Of New York
Det ble jul i år også, til tross for regnvær og lite julestemning- det ble jul! Det er lov til å la alt komme snikende mens man ser på NRK og kryper under et teppe med ullsokker på og åpner den siste luken i julekalenderen. Det er lov til å bli nostalgisk og litt hjertesår mens man ser på Snekker Andersen og Julenissen, eller mens man smiler til Tre Nøtter Til Askepott og kanskje nynner litt med på melodien. Det er lov til å kjenne at gleden brer seg i kroppen mens man ser på Disneys Julekavalkade klokken fem på to. Det er jul- da er det lov. Det er lov til å tenke på barndommen sin mens man kjenner lukten av pinnekjøttet som brer seg i huset, og det er lov til å kjede seg mens alt gjøres klart.
Det er jul.
Du vet jo hva du får til jul, men siden du ikke heeelt har klart å bestemme deg enda, blir det dessverre ikke noen pakke under treet fra meg i år. Du vet jo om det, men jeg skjønner at det kan være litt kjipt- derfor har jeg tatt med det store hjertet jeg laget, det i gull og sort, vet du, som du skal få når du kommer og leker julenisse uten røde klær- for skjegg, det har du jo. Noe må du jo nesten få med deg, selv om du ikke kan pakke det opp!
Jeg kjenner nå at jeg gleder meg. Først og fremst gleder jeg meg til frokosten, for jeg er rimelig sulten, men jeg gleder meg også til til pinnekjøtt og til å åpne gaver og til å bare la alt senke seg når jeg har kommet meg hjem og kan ligge fornøyd i sengen og smile. Jeg gleder meg til du kommer innom og kan gi meg en suss og en klem. Jeg gleder meg til å se finpyntet Loke som smiler bak barten. Jeg gleder meg.
(Har forresten fått informasjon om at vi skal dra fra mamma i tretiden- etter Donald, med andre ord! Da drar vi først på graven til morfar for å tenne lys og så til Nina for å vente på den gode maten!)
Det blir så fint å se julegleden bre seg i øynene til Ylva, å se reaksjonen hennes når nissen kommer inn i stuen med gaver til henne. Jeg gleder meg til å se henne når hun pakker opp dukkehuset, gleder meg til å se om hun liker pinnekjøttet og jeg gleder meg til å se henne falle søvnig sammen i en sofa mot enden av kvelden, når presangene er åpnet og all maten er fortært. To år er for lenge mellom hver gang jeg feirer jul med henne. Den lille dukken burde helst feiret jul med meg hvert år, men sånn er det nå enn ikke, men det skal jeg ikke tenke på i dag. I dag skal jeg tenke på at hun er stor nok til å huske hvordan julen er, hva den er og faktisk forstår hva julen egentlig betyr. Det blir så fint.
Derfor- god jul, min kjære! God jul min elskede! Jeg håper vi en gang kan feire den sammen.
Post a Comment