Min.

Det er november 2010. Jeg sitter innelåst på et kjøkken i Åsane, har nyklippet pannelugg og en lett rødfarge i kinnene. Jeg sitter med en laptop på bordet foran meg, og bruker ethvert øyeblikk på å snakke med deg, du som sier alle de fantastiske tingene, du som gir meg sommerfugler i magen og som får meg til å rødme sånn som jeg gjør nå. Jeg smiler og flirer smånervøst for meg selv mens sommerfuglene truer med å sprenges ut mellom ribbena mine, utenfor snør det og det eneste jeg ser er gatelyktene nede i veien. Jeg er nyforelsket, jeg er lykkelig og jeg er smånervøs.
Bare noen dager i forkant ligger jeg på et langhåret sort gulvteppe med et headset på ørene. Jeg stirrer opp i taket mens du sover, hører på Bjørk og lurer på hva jeg holder på med. Lurer jeg meg selv? Lurer vi hverandre? Var det meningen at jeg skulle havne i den sengen, eller ville du helst ligge der alene? Alle disse tankene surrer helt til jeg snur meg og ser at du ligger og ser på meg fra sengen, smiler og ber meg komme tilbake under dynen.

Det er den samme følelsen som går igjen hele den vinteren, hver dag jeg kommer opp til den hvite døren i Sandviken med snø rundt beina og blir sluppet inn av et smilende bustehode som pakker meg inn i en varm dyne med varm hud tett til min egen, hver dag jeg sovner i armkroken i den hvite sofaen og hver gang jeg våkner og ser at du er der, at du smiler. Den følelsen som bare blir tryggere og tryggere etterhvert, men som fortsatt sitter fast i systemet, nesten to år etterpå.

For det er det det er nå, nesten to år etterpå. Nesten et år etter du fortalte at en forelskelsesfølelse skjer en gang i et forhold for deg, nesten to år etter at du tok meg med på konsert i en hule, nesten en uke siden vår siste krise, og sommerfuglene returnerer. Ikke bare for meg, men for deg også! Bare å få høre det fra deg bringer tilbake hele følelsen for min del, gjør meg varm i systemet og myk i smilet. Sommerfuglene har vokst på rekordtid og truer atter en gang med å bryte seg ut av kroppen min. Lykkefølelsen svøper seg rundt meg og gjør meg varm, fornøyd og lettere søvnig. Jeg er så glad. Jeg er så lykkelig.

Jeg har jo deg!